Kontakt oss

Kontakt oss

Vi hjelper deg gjerne! Fyll ut skjemaet, så kommer vi tilbake til deg så snart som mulig.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.
Kontakt oss

Slik har SMS forandret våre liv

14 februar 2019
Share:

Del 1

I dag bruker nesten 78% av alle nordmenn SMS i sin daglige dialog med omverdenen. Vi bruker våre smarttelefoner mer til å sende meldinger via ulike typer nettverk enn det vi bruker mobilen til å ringe. Kommunikasjon på avstand gjøres mer via taster enn tale.

Da mobiltelefonene på 1990-tallet ble hverdagsobjekter i Norge, var det bare muligheten til å ringe, hvor og når som helst som var den store samtalen. Ingeniørene og utviklerne hos Ericsson sa stolt at de hadde kuttet av ledningen som gikk fra veggen til fasttelefonen hjemme eller på kontoret (husker du det?). Men når vi ser tilbake på utviklingen som har skjedd fra 90-tallet og frem til i dag, er det ikke ringingen som tok av. Det var sikkert lettere å snakke med hverandre og vi gjorde det mye mer, men det var muligheten til å sende meldinger når og hvor som helst som ble den virkelige revolusjonen.

I denne artikkelen og de to neste ser vi på hvordan tekstmeldinger og en enklere kommunikasjon har endret våre liv. Hvordan det brukes på forskjellige måter og hva som venter i fremtiden.

160 tegn

Fra begynnelsen var det SMS som styrte. En melding som kunne være på maksimalt 160 tegn, hvor vi betalte per stykk. Kombinasjonen av begrenset plass og at vi skrev dem på små tastaturer var starten på at et helt nytt språk ble født. Spesielt de yngre opprettet forkortelser, symboler som emojis og andre ting for å kunne sende meldinger til hverandre så kortfattet som mulig. Vi lærte betydningen av LOL, OMG og ROFL, og tegn som (A) og (L). Snart begynte denne skrivemåten også å finne andre typer tekster. E-post, som i utgangspunktet så ut som bokstaver til innhold og struktur, ble mer og mer lik SMS da forkortelser og symboler fant sted. I dag er det lenge siden vi hadde den SMS-kostnaden, men forkortelsene er blitt en stor del av vårt språk.

En annen grunn til at forkortelser ble populære var at på flere 90-talls mobiler ble flere bokstaver samlet på en og samme knapp. Det var et spørsmål om å trykke riktig antall ganger for å få det ordet du ønsket. For å lette på dette skapte Ericsson en funksjon som heter T9, som var en tidlig prediktiv teknikk som «gjettet» hvilket ord du ønsket å stave og skrev det. Det var en læringsteknikk, den var bedre og bedre å gjette jo mer du brukte det, men feilene var nok og hyppige for å skape en helt ny underkultur i humor –  » Damn you autocorrect «.

Tekstmeldinger har også endret hvordan vi skriver fysisk. I mange tilfeller har vi gått fra å bruke pekefingerhalsen til tommelen. Ikke engang innføringen av «vanlige» tastaturer på skjermene har endret dette, både når du skriver og ruller på smarttelefoner, er tommelen sentralt. I dag er det ofte sagt at virkelig godt innhold på f.eks. Facebook og Instagram er «thumb-stopping» – det gjør at vi slutter å scrolle med tommelene.

En-til-en-kontakt i midten

På starten av 2000-tallet var SMS helt klart blitt den største kanalen for kommunikasjon. Etter det har det blitt to andre måter å sende meldinger på – via operativsystemene våre smarttelefoner har (hovedsakelig iOS og Android) eller via meldingsenheter som WhatsApp, Facebook Messenger og andre. I de siste årene har meldinger og sosiale medier blitt stadig mer, og i dag har alle sosiale medier nettverk sine egne direktemeldingsfunksjoner.

Det som er interessant med denne utviklingen er at sosiale medier fra begynnelsen var veldig åpne og vi delte alt sammen med alle. I dag blir de mer og mer eksklusivt og flere og flere mennesker, spesielt unge, foretrekker å bruke meldingsenheter, SMS og lignende til å kommunisere enkeltvis eller i mindre gruppe. Selv Facebook, som stadig prøver å oppmuntre oss til å dele mer i sin åpne nyhetsstrøm, bruker mye tid og penger på å utvikle Messenger og WhatsApp. Vi vender oss i økende grad fra total synlighet til grupper vi selv har valgt.

Meldinger i alle situasjoner

Tekstmeldinger har på flere måter vist seg å være en av de mest fleksible kommunikasjonskanaler som er tilgjengelige. For det første fordi det er langt mer enn bare tekst vi sender. Allerede i begynnelsen av 2000-tallet kom muligheten til å sende bilder. I dag kan det være et videoklipp eller en sang i meldingen, og hele samtaler er laget med emojis, bitmojis eller GIFs.

Men enda viktigere er alle de forskjellige funksjonene og typer meldinger som er tilgjengelige.  Mobilmarkedsføring er et de raskest voksende områdene, og i det er SMS sentralt. Vi blir informert om alt fra legetimer til matleveranser via meldinger. Hvis vi reiser et sted, har vi ofte billetten i en melding, og det samme hvis vi parkerer bilen. En stor grunn til at vi stadig har våre smarttelefoner, er at det har blitt så enkelt å få kvitteringer, notater, instruksjoner og mer fra bedrifter og organisasjoner.

I flere år har vi brukt SMS i konkurranser hvor vi kan stemme på vår favoritt, eller bistå nødhjelp via til organisasjoner som driver en god sak. Snart kan vi kanskje gi vår stemme på stortingsvalget på SMS? Det er under utvikling i flere land!

Men kanskje den mest tematiske forandringen, selv om vi ikke alltid tenker på det, er at vår kontakt med myndigheter i stadig større grad skjer via tekstmeldinger. For de av oss som husker endeløse telefonkøer, erklæringsskjemaer og andre ting som må legges opp for å sjekke skattemeldingen, er enkelheten i dagens muligheter via tekstmeldinger nesten utrolig.

Utviklingen av vårt forhold til samfunn og bedrifter har gått trinnvis fra enkle, definerte kontakter til å bli stadig mer sammenhengende samtaler. Det er et flott og veldig interessant skritt. Mer om dette i neste del.

 

Kontakt oss

LINK Mobility er Europas ledende leverandør innen mobilkommunikasjon og er spesialister på meldinger, digitale tjenester og intelligent dataanvendelse.


Mer inspirasjon

Other sites